Numismatikk

I papirutgaven til Dagens Næringsliv den 4. mai 2012, kan vi lese at Numisma Mynthandel har solgt det som Økokrim mener er falske Hamsun brev. Brevene antas å være forfalsket av Geir Ove Kvalheim, som nå er tiltalt for forfalskningen.

På diskusjonsforumet Samlerforum blir Numisma Mynthandel avslørt for å ikke komme med fullstendige opplysninger rundt salget av en kontramerket norsk speciedaler fra 1634, også kalt Jefimok.

Avsløringen på Samlerforum: http://www.samlerforum.no/viewtopic.php?f=51&t=9086

Det ble påstått at tilsvarende kontramerkede norske speciedalere ikke var omsatt de siste 18 årene i Norge. Men tilfellet er at en tilsvarende norsk speciedaler med samme type kontramerking er kjent omsatt for 14 år siden. Numisma Mynthandel er dermed avslørt for å ikke ha foretatt en grundig nok analyse av disse myntenes beskaffenhet. Om dette er bevisst villeding eller total mangel på kunnskaper og kilder og evne til å bruke disse vites ikke. I tillegg var denne informasjon fritt tilgjengelig på internett, før Numismas villeding ble avslørt i dag. I en artikkel om disse kontramerkede norske speciedalerene er det henvisning til et salg i 1998.

Artikkelen på internett med henvisning til omsetningen i 1998: http://www.numismatikeren.com/litteratur/js_jefimok.htm

Det høyst kritikkverdige blir i det vi vet at Numismas ansatte godt kjenner til Samlerforum. De er ofte innom Samlerforum, og er trolig allerede godt kjent med kritikken. Men selv om kritikken ble lagt ut klokken 11.33 i dag, har Numisma fortsatt ikke valgt å trekke annonsen eller rette opp i den. Dette oppfattes ikke som annet enn ren arroganse. Det er ikke første gang Numisma oppfører seg arrogant og velger å ikke opplyse sine potensielle kjøpere om de faktiske forhold. Vi kan se til bake på en norsk speciedaler fra 1790-tallet. Der brukte de en ufullstendig sjeldenhetsanalyse for å gjøre den sjeldnere enn hva den i virkeligheten var. Og selv om de ble gjort oppmerksomme på enda flere omsetninger av den speciedalere fra samme år og av samme type, valgte Numisma i sin auksjon å ikke informere budgiverene. Det finnes flere andre eksempler på Numismas rene arroganse mot potensielle kjøpere og budgivere. Men de vil ikke bli behandlet her.

Numismas annonse for den kontramerkede norske specien: https://www.numisma.no/shop/article.php?id=60&from=0 (det tas forbehold om at Numisma etter sterk kritikk og press velger å fjerne annonsen eller rette den. Men av erfaring er det ikke ventet at Numisma hører på ekspertene. )

På Samlerforum blir blir det trukket paralleller mellom Samlerhuset og Numisma. Førstnevnte har prøvd å fremstille mynter som mer sjeldne enn hva de i virkeligheten er. Det er akkurat det samme som Numisma her bedriver.

Samlerhuset i i flere år fått kritikk gjennom flere forskjellige fora for deres markedsføring, hvor de har fremstilt flere av sine objekter som investeringer. Men det har ikke vært annet enn villedende markedsføring, da objektene i seg selv vanligvis var priset langt over hva man kunne forvente seg å få igjen ved et salg. Det siste året har riktignok Samlerhuset gått bort fra denne markedsføringsstrategien, og forteller sine kunder at de ikke kan forvente seg en verdiøkning eller å få pengene igjen. Dette er en svært positiv endring!

Senest i midten av april 2012 fikk Samlerhuset kritikk for deres objekter og deres virkelige verdi. Eieren av Bergen Mynt og Seddel (BMS) ble intervjuet av NA24, hvor han kritiserte metallverdien på Samlerhusets objekter:

http://www.na24.no/article3351796.ece

Saken hvor BMS ble intervjuet handlet i utgangspunktet om en person som hadde handlet mye fra Samlerhuset. Da denne personen hadde handlet, så kan det godt hende at Samlerhuset fortsatt bedrev markedsføringen hvor de fremstilte sine objekter som en investering. Og det er metallverdien på disse objektene som BMS kritiserer, en kritikk som kan være berettiget om kjøpene ble foretatt dengang Samlerhuset fremstilte sine objekter som investeringer.

Men kontroversen oppstår i det man går inn på BMS sine egne internettsider, hvor de selv reklamerer med investering i gull og sølv:

http://www.myntogseddel.no/GULL-OG-SOLV-SOM-INVESTERING

Der skriver de følgende:

"Vi har derfor hatt en økt pågang av folk, både samlere og andre som ønsker å flytte noen kroner over i gull og sølv. Både gull og sølvmynter er momsfrie og derfor et godt alternativ til børs eller bank."

Lenger nede på samme internettside er det linket til flere mynter i sølv og gull. Men prisen på disse objektene ligger langt over virkelig sølvverdi, og kan ikke sies å være en investering i de respektive metallene. De fleste av disse myntene er såkalte bullions, som vanligvis blir solgt for metallpris med et lite tillegg. Men prisen hos BMS er så høy at man med dagens sølvpris ved et salg ikke kan forvente seg å få pengene igjen. Det de da reklamerer med for at er en investering, er dermed ikke en investering. Jeg vil kalle det villeding på lik linje med det som Samlerhuset i sin tid bedrev med.

Det kritikkverdige er da at BMS går ut og kritiserer Samlerhuset for noe som de selv bedriver, villeding til å få folk til å tro at de gjør en investering! BMS er på ingen måte noe bedre enn hva Samlerhuset var en gang!

Samlerhusets første internettannonse for 200 kroner til minne om Harald og Sonja sine 75 årsdager inneholdt noen faktiske feil. Disse ble rettet opp i løpet av noen få dager. Men fortsatt gjenstod det en kritisk villeding, som ikke ble tatt bort.

http://www.samlerhuset.no/47005656/?cat_id=3

I annonsen ble det gjentatt flere ganger med rød skrift at opplaget var begrenset, før det hele ble avsluttet med at man måtte være rask for å sikre seg et eksemplar.

Dette stod det i annonsen:

"Opplaget er begrenset til maksimalt 40.000 sølvmynter. Vi anbefaler deg å bestille omgående for å sikre deg ditt eksemplar!"

Denne teksten ble noe endret, men fortsatt ble det først henvist til dette begrensede opplaget, før Samlerhuset igjen rådet folk til å sikre seg et eksemplar.

Denne teksten ville det ha vært naturlig å bruke, om man historisk sett kunne se at slike minnemynter faktisk ble utsolgt. Men ser man for de siste årenes utgivelser av norske minnemynter, kan vi ikke spore noen tilfeller der man burde være rask. Fortsatt selger blant annet Norges Bank samtlige minnemynter tilbake til 2008, og opplagsbegrensningen er ikke nådd for alle av disse myntene heller.

Derfor er alle henvisninger til opplag og oppfordringer om å "være rask", "bestille omgående" eller "sikre seg et eksemplar" ikke annet enn ren villeding av potensielle kunder. Her har Samlerhuset med viten og vilje gått ut og fortalt folk at de må være raske for å sikre seg et eksemplar, når det i virkeligheten ikke finnes noe argument for å påstå noe slikt. Flere har nå kjøpt denne minnemynten fra Samlerhuset i den tro at 40 000 eksemplarer er et lavt antall og at man må være rask for å kjøpe mynten før den blir utsolgt.

Samlerhuset har ikke vist noen vilje til å informere de kundene, som har kjøpt i den tro at mynten kom til å bli raskt utsolgt, at denne markedsføringen var ren villeding.

Etter at forrige blogginnlegg om Samlerhuset ble publisert, har Samlerhuset fjernet teksten hvor de ber kundene sikre seg et eksemplar. Selv om internettannonsen er endret, så er det stor sannsynlighet for at annonser i papir med den villedende teksten fortsatt blir sendt ut på papir. Endringer på disse skjer ikke før man må trykke opp nye. Det på tross av slike annonser kan inneholde faktiske feil eller villedinger.

(Det tok 2 uker fra Samlerhuset ble informert og uendelig med purringer, før de fjernet den kritiske og villedende teksten)

2012.03.08: Annonsen er endret.

I 2010 avsluttet Samlerhuset en annonsekampanje for kobberskillingen datert 1771, utmyntet både på Kongsberg, København og i Altona. Annonsen hadde fremsatt mynten som norsk, selv om den avbildede mynten ikke var norsk. Sannsynligheten for å motta en norsk skilling datert 1771 var overveiende liten.

I februar 2012 valgte Samlerhuset igjen å fronte den samme mynten i en egen kampanje:

http://www.samlerhuset.no/47006328

Om man kjøper denne mynten, så starter man automatisk en samling over norske skillingsmynter. Problemet er bare at den avbildede mynten ikke er norsk. I tillegg er det igjen overveiende liten sannsynlighet for at mynten man mottar er norsk. Da er problemet at Samlerhuset gir inntrykk av at den er norsk, da mynten er spesifisert til å innlede en samling norske skillingsmynter.  Riktignok skriver Samlerhuset lenger nede at denne typen skillinger ble utmyntet både i Norge og i Danmark. Men fortsatt gis det allikevel inntrykk av at den er norsk, da den starter en samling med norske skillingsmynter. Kjøperene villedes dermed med andre ord!

Videre skriver Samlerhuset at mynten er over 240 år gammel. Sannheten er nok en annen. Disse myntene ble utmyntet i flere år etter 1771 uten at årstallet ble endret. Det er overveiende sannsynlighet for at mynten faktisk er yngre enn 240 år...

Mynten som Samlerhuset selger har ingenting i en norsk skilling-samling å gjøre, fordi mynten man mottar sannsynligvis ikke er norsk. Selv ikke den avbildede mynten er norsk. I tillegg er den ikke garantert over 240 år.

(Samlerhuset ble informert om feilene for en liten uke siden. Men valgte helt å ignorere dem)

2012.03.08: Annonsen er endret.

En penning fra Magnus Lagabøter er funnet av en person med metalldetektor. Eksemplaret er et av de best bevarte eksemplarene som vi kjenner til her i landet. Finnerlønnen ble satt til 25 000 kroner, mens markedsverdien ligger på minst 50 000. På en offentlig auksjon kunne den også godt ha kommet opp i 100 000, som følge av den svært gode kvaliteten.

Den norske lov gjør krav på alle mynter som er eldre enn 1650 og som er funnet i jorda. Det er satt et minste tak på finnerlønnen på metallverdi (sølv og gull) + 10% av denne. I flere år har staten utbetalt latterlige summer for mynter, og har derfor indirekte oppfordret finnere til å beholde myntene selv. Selv om staten nå utebetaler 25 000 kroner, som er en forberding fra før, så er dette allikevel en indirekte oppfordring til finnere å beholde myntene selv og omsette dem privat.

Her er det staten selv som oppfordrer til lovbrudd, ved å utbetale latterlige finnerlønnen på svært dyre objekter. For flere oppleves statens krav, som er lovfestet, som et overgrep og tyveri. "Staten stjeler mynter fordi den har lov til det ifølge loven!". Selv om de som sagt har blitt bittelitt bedre, fortsetter staten med sin arrogante holdning, hvor de velger å gi en lav finnerlønn for de myntene de i henhold til lovverket har krav på.

I England har de et lovverk, hvor staten må kjøpe myntfunn (om de vil ha dem) til markedspris. Det systemet fungerer svært godt, og de får inn objekter på løpenede bånd. Men her i Norge får de inn lite og ingenting. Funnene som de publiserer at de har fått inn er minimale sett i forhold til det som kom inn tidligere av myntfunn her i Norge. Det er på tross av at mange flere går med metalldetektor, og sannsynligheten for å finne uttalige myntfunn som er avleveringspliktige er mye større enn tidligere. Hvor blir det av disse myntene? Antageligvis havner de ikke hos staten, som er så arrogante mot finnere og jordeiere, at de regelrett tar (les stjeler) mynter mot en kompensasjon som ikke ligger i nærheten av virkelighetens verdi.

Finneren av denne Magnus Lagabøter penningen skulle hatt minst 50 000 kroner i finnerlønn. Om enn ikke mer, for å ta høyde for at auksjonsresultater på en offentlig auksjon kunne ha ligget på opp til 100 000 kroner.

Les mer her:
http://www.eub.no/nyheter/article5899439.ece

Se Universitetets Myntkabinett i Oslo sin beskrivelse av mynten:
http://www.khm.uio.no/utstillinger2/nye_funn/magnus_lagabote_paa_eidsvold.html

Til slutt, som en skrev på Samlerforum.no:

"Stusser litt på endel ting her, for eksempel blir det sagt at;
"Dette er et sjeldent og viktig funn i mynthistorisk sammenheng."

Men noen setninger lenger ned sies det at;
"Jeg ønsker å holde funnstedet hemmelig. Ingen er jo tjent med en kø av metallsøkere i området"

Hvis denne mynten er så sjelden og viktig som de sier så er vel alle tjent med at det er en kø av metallsøkere i området. Ligger det flere der er de like viktige. Og summen han mottok, 25000? Det var alt?? Utrolig gnient, han burde ha beholdt den selv så lenge man ikke får noe som er i nærheten av verdien."

http://samlerforum.no/viewtopic.php?f=18&t=8486

Her i innlegget blir det belyst klart statens egne motsetninger, hvor utsagn og handling ikke går hånd i hånd. Dette er ikke annet enn høyst kritikkverdig og dårlig håndtering av vår numismatiske arv. Så lenge staten fører den politikk, som de når har ført i uttalige år, så er de hovedsaklig skyldige for å ødelegge viktig numismatisk informasjon i forbindelse med myntfunn, nettopp fordi de indirekte ber folk om å ikke levere inn innleveringspliktige mynter.

3. januar i år ble brilliant utgaven for Silver Eagle 2011 sluppet, og den 29. september slippes den usirkulerte utgaven. I selve preget vil en W på siden av venstre fot på reversens ørn skille disse to utgavene fra hverandre. Mynten har følgende spesifikasjoner:

• a composition of .999 fine silver,
• one ounce weight,
• 1.598 inch diameter and
• 0.113 inch thickness

Kilde: http://www.coinnews.net/2011/08/05/2011-uncirculated-silver-eagle-scheduled-for-september-release/

Myntverket skriver følgende på sin internettside:

"I anledning Kronprinsparets 10-års bryllupsjubileum har Det Norske Myntverket utgitt ?Kjærlighetsmedaljen?, en medalje i samlingen ?Kongeriket Norge?, med motiv av Kronprinsparet.  Det Norske Myntverket beklager feilpreg på deler av opplaget av «Kjærlighetsmedaljen».

"Vi beklager feilpregingen av 5200 «Kjærlighetsmedaljer». Kunder som har mottatt feilpreget medalje vil få muligheten til å bytte inn denne i ny og riktig versjon", sier Jan-Eirik Hansen administrerende direktør i Det Norske Myntverket."

Her burde selgerne av medaljen utnytte dette for hva det er verdt. Feilen ble omtalt i se og hør, og har nå blitt en ellers godt kjent medalje her til lands. I tillegg finnes det nå to varianter av en og samme medalje. Potensialet for å tjene penger på en medalje, hvor navnet til Mette-Marit er skrevet feil, er stort. For hvem vil ikke ha den medaljen uten bindestrek og den med korrekt skrivemåte av Mette-Marits navn? Begge variantene hører selvsagt hjemme i en slik medaljesamling!

Bestyrelsen av L. E. Bruuns Mønt- og Medaillesamling har i alle hemmelighet flyttet samlingen til Danmarks Nationalbanks kjellere. Dette kostet til sammen 6 millioner danske kroner. I denne summen inngikk også forsikring mot brann og tyveri. Beløpet som det kostet, kom frem gjennom salg av flere mynter til  Den kongelige Mønt- og Medaillesamling.

Dette er i strid med L. E. Bruuns testamente av 17. september 1921 og samlingens fundats av 25. maj 1925, hvor samlingen nå er gjort utilgengelig for myntinteresserte.

Flere har meninger om denne flyttingen, og flere har reagert kraftig, om enn ikke offentlig. Men denne handlingen setter en stopper for deler av numismatisk forskning, noe som er svært kritikkverdig. Hvorfor den har blitt flyttet er oss ukjent. Men det hele virker totalt meningsløst. Det er meningsløst å forvalte en samling på en slik måte, som er både motstridende i forhold til L. E. Bruuns testamente og ødeleggende for numismatisk forskning.

Problemet her, er bare det at Samlerhuset opplyser på sine internettsider at de kjøper disse medaljene til en mye høyere pris. Denne gode tilbakekjøpsordningen fra Samlerhusets side er tiltenkt de som tidligere har kjøpt medaljer fra dem. Men her er det vist at en mynthandler, selvom det opplyses av avsender at han har kjøpt medaljene direkte fra Samlerhuset, velger å kjøpe medaljene for en mye lavere pris enn hva Samlerhuset tilbyr.